Nakkehårene reiste seg da jeg så Blomsterhavet ved Domkirka. Sterkt og rørende. Om vi ikke klarer å skape nyord på det vi føler er det viktig for meg å delta og å se og oppsøke stedene og markeringene. Jeg vil også huske på de som aldri opplever hverdagen som hverdag etter dette. . Hvordan kan jeg hjelpe?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar